Verdenssyn og vitenskap

Bokanbefaling: 'Stealing from God; Frank Turek. Navpress.

Ateister og teister er ikke uenige om den store majoritet av vitenskapelige spørsmål, om hvordan verden fungerer. Det er ikke ateistiske og teistiske teorier om hvordan elektrisitet kan gi kraft til en PC eller en motor. Det er avgjorte saker som enhver kan verifisere ved å observere og repetere.

Men det er meget ulike ateist og teist- teorier om opprinnelsesspørsmål. De er mer kontroversielle fordi de ikke kan avgjøres ved repeterende eksperimenter i et laboratorium. Mens vitenskapsfolk kan observere hvordan en celle fungerer, kan de ikke observere hvordan den første cellen oppsto. Det er et historiske spørsmål, som krever en forensisk tilnærming. Forskere må se på sporene som er etterlatt for å finne ut hva som skjedde i fortiden.

Bilde 1. Vitenskap handler om å søke årsaker

Det er altså to typer av naturvitenskap: empirisk vitenskap som undersøker repeterende forekomster og opprinnelsesvitenskaper som undersøker engangs-begivenheter, noen ganger kalt forensiske vitenskaper. Den første type vitenskap regnes gjerne som sikrere enn den siste. Like fullt er det ikke enighet om hva som konstituerer vitenskap. De som insisterer på at vitenskap dreier seg bare om å finne naturlige årsaker ved å observere og reptere, ekskluderer vitenskap som slutter til intelligente årsaker, som arkeologi, kryptologi og forensiske vitenskaper. En slik definisjon ville også ekskludere evolusjonsteorien, siden livets historie ikke kan observeres og repeteres i lab-lignende forsøk. (3) En slik definisjon hindrer også at en ateist kan si at vitenskap motbeviser Gud. For om vitenskap bare omhandler naturlige årsaker, så er det ikke noen måte vitenskap kan fortelle oss noe om overnaturlige årsaker.

Dermed er det vanskelig å identifisere demarkasjonskriteriene som skiller vitenskap fra ikke-vitenskap, slik også noen fremtredende ateister innrømmer. (4) Men de fleste er imidlertid enig med Sir Fr. Bacon, far til moderne vitenskap, som sa at "sann vitenskap er kunnskap om årsaker." Når noen driver vitenskap, søker en å oppdage hva som forårsaket en spesiell effekt. Derfor som vi så i kap. 1, er det framtredende prinsipp årsaksloven. Om vi ikke kan forutsette at virkninger har årsaker, så kan ikke vitenskap utføres.

Logisk sett er det bare to typer av virkningsfulle årsaker: naturlige og ikke-naturlige (intelligente). Enten ble noe skapt via naturkrefter (som gravitasjon), eller så kan det henføres til intelligens. F.eks. var det naturlige årsaker som dannet Vettisfossen, mens intelligente skulptører formet statuene i Frognerparken. Det er her ulike verdenssyn kan komme inn: Teister er åpne for begge typer av årsaker, mens andre utelukker intelligens før en starter å se etter årsaker. Dette er en regel som ateister kalles metodologisk naturalisme, og enkelte teister kaller metodologisk teisme -heretter kalt 'regelen'. Men noen ganger kan ikke denne bli benyttet i vitenskap, fordi det ville gi absurde resultater. F.eks. ville arkeologer måtte hevde at naturkrefter frembragte pilspisser og krukker.
Grunnen til at det blir absurde konklusjoner, som nevnt ovenfor, er at vi aldri har observert naturlige prosesser som har dannet pilspisser, inskripsjoner eller høyst detaljerte skulpturer etc. Det er bare intelligente aktører som er observert å utføre dette. Det finnes altså eksplisitte, positive empiriske bevis for intelligente årsaker. All evidens ved observasjoner peker i retning av intelligente vesener, ikke naturkrefter, som reelle årsaker.

Vi benytter vår observerende og uniforme erfaring i nåtiden, for å oppdage det som er de mest sannsynlige årsaker i fortiden. Det kalles prinsippet med 'uniformitet'. Om vi ikke kan anta at virkningene vi ser i dag, krevde lignende årsaker i fortiden, så er det ingen måte å kjenne fortiden på. Men biologer utelukker ofte intelligente årsaker i utgangspunktet. En ateist kan si: "Vel det er fordi biologer ikke ser bevis på design i levende organismer." Men noen gjør det. Faktisk innrømmer Richard Dawkins at "biologi er studiet av kompliserte ting som synes å være designet for et formål." Hvordan vet han at det kun 'synes å være', og ikke virkelig design? Vitenskapen forteller det ikke. Han er den som samler og fortolker bevisene for å konkludere at det var Darwin og ikke en intelligent Designer.

Bilde 2. Visse typer effekter krever visse typer årsaker

Teoretisk sett kan Dawkins ha rett, i at ND kan forklare hva som synes å være design. Men i praksis kommer han bort i alle uoverstigelige bevis som vi har vært inne på tidligere -her (informasjon & intensjonalitet). En grunn til at motbevis ikke overtaler ham om at å akseptere en intelligent designer (unntatt aliens), er jo fordi han allerede på forhånd har utelukket det. Dawkins sitt dekk er filosofisk stablet mot en Designer og i retning av Darwin. Faktisk har han erkjent sin personlige bias, i en epost til Phillip Johnson: "Min filosofiske overgivelse til materialisme og reduksjonisme er sann, men jeg ville foretrekke å karaktereisere det som en filosofisk overgivelse til en reell forklaring, i motsetning til din totale mangel på forklaring.." (6) (Dawkins 'reelle forklaring' er imidlertid mot det observasjoner og forensiske bevis viser til.)
ND R. Lewontin er berømt for sitt utsagn om 'ikke å slippe til en guddommelige fot i døren'. Men hva om det faktisk er en guddommelig fot i døren? Hva om det virkelig finnes en Gud som har skapt og opprettholder universet, samt griper inn på spesielle måter med spesifikke hensikter? Noen tror at å være åpen for intelligente årsaker, ville hindre vitenskap. Men de tar feil. Vi trenger bare å ta en kjapp titt på grunnleggerne av moderne vitenskap, og gjør en nøkkel-skjelning, for å se hvorfor.

Moderne vitenskap fikk sin start ved kristne, som astronomen Johannes Kepler (1571-1630), som arbeidet for å forstå "Guds tanker etter ham." Grunnleggerne og de tidlige pionerene, som Bacon, Galileo, Newton og Kepler, kunne stole på regulariteten og det vedvarende ved naturlover, fordi de trodde på en Lov-giver. Den regulariteten og kontinuiteten er nødvendig for å drive vitenskap. Lover indikerer en lovgiver. Men i det vi har økt vår forståelse av naturlovene og høstet av dem, har mange ateister kommet til at vi ikke lenger tror Gud er nødvendig. De tror at Gud og naturlovene er motstridende forklaringer, at Gud bare plugger gap i vår kunnskap, og at Han ikke vil være nødvendig når vi finner de naturlige prosessene som virkelig er ansvarlige for virkningen det spørres om.
Men det er feil forståelse som aldri grunnleggerne av moderne vitenskap ville ha gjort. I følge John Lennox, var det nettopp fordi Newton forsto hvordan det fungerte, at han ble beveget til økt beundring for den Gud som hadde designet det på det viset." (8) ND som L. Krauss, R. Dawkins og P. Atkins benytter prestisjen ved operasjonell vitenskap, som dekke for sine gjetninger om hvordan verden og livet oppsto. Det er derfor John Lennox advarer om at "erklæringer fra vitenskapsmenn, ikke alltid er vitenskapelige. Heller ikke er de alltid sanne, selv om vitenskapelig prestisje gjør at de ofte blir holdt for å være det." (9) Det er mer kode og avansert nano-maskineri i hver enkelt av våre ca. 40 billioner celler enn i hvert teknologisk leketøy vi har. De har det til felles at de bygd ut fra intelligens.

Bilde 3. Teisme grunnlag og forutsetning for vitenskap.

Noen ganger synes det enklere for ungdom å forstå at en både trenger en intelligent agent for å forklare opprinnelsen til en 'gadget' og fysiske lover for at den skal fungere. Å lære mer om hvordan disse lovene fungerer, skulle ikke få oss til å tro det ikke finnes noen intelligent opphavsmann. På lignende måte tilbakeviser ikke eksistensen av sekundære, operasjonelle årsaker behovet for en primær årsak. Vi har også vært inne på at konsistente naturlover krever en opprettholdende årsak, ikke bare en første årsak. Mangel på forståelse bestemmer ofte hva folk ser etter: Da sovjetiske astronaut J. Gagarin hadde vært ute i verdensrommet, sa daværende president Krustsjov "han så ikke Gud der oppe." Siden Gud ikke er et ordinært fysisk vesen i universet, burde han heller ikke vært forventet å bli sett. Til kontrast leste amerikanske astronauter fra 1.Mosebok da de så jorda stå opp bak månen (1Mos1v1). (Nå ville det kanskje ha kommet en resitasjon av teorien om multiple univers?)
En kan forvente å finne ut noe om Gud ved å studere han skaperverk, likesom en kunne finne ut noe om Henry Ford ved å studere den lukkede forbrenningsmotoren. Både kong David "himlene forkynner din ære". Apostelen Paulus skrev: "Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. (Rom1v20) David priste Gud for å ha skapt hans innerste. (12)

Ateisme vs. vitenskap
I det 16. århundre motsto religiøse mennesker vitenskap, fordi de mente den motsa kristen tro. Men nå i det 21. århundre, er det mange ateister som står mot vitenskapelige teorier, fordi de tror at de truer ateismen. Kristne mener at Gud har skrevet to bøker: Bibelen og naturens bok. Vitenskapelig bevis for noe metafysisk inkluderer universets begynnelse, universets fininnstilling, livets biologiske kompleksitet og den genetiske koden. ( I tillegg er det filosofisk bevis i form av finale årsaker, intensjonalitet, logikkens lover, objektiv moral etc.) Faktisk er det viktigste poenget her at teisme støtter vitenskap, ikke bare at vitenskap støtter teisme. Det er teisme som legger et prinsipielt grunnlag for å drive vitenskap.
Om ateisme var sann, ville vi ikke være i stand til å drive vitenskap. (13) Som vi har sett ville ikke lovbestemte atomer, som noen ganger tilfeldig kolliderer være noe fullgodt grunnlag å drive vitenskap, fornuft eller logikk ut fra. Ateistiske filosof Thomas Nagel skriver: "Evolusjonær naturalisme forsyner et grunnlag for vår kapasitet, som underminerer dens grunnlag." (14) Den ignorerer også den immaterielle virkeligheten som er nødvendig for at noen kan drive vitenskap. Logiske lover, forbrytelser, og matematiske formler er eks. på immateriell virkelighet som enten er nødvendig for vitenskap eller influerer vitenskap i betydelig grad. En slik immateriell virkelighet kan beskrives ved teisme, men ikke ved ateisme.

Vitenskapsfolk kan ikke drive forskning uten å forutsette årsaksloven og naturlovene er konsistente. De kan verken samle eller tolke data uten logiske lover og våre evne til fornuft. Vitenskapsfolk demonstrerer at informasjon og intensjonalitet er tegn på intelligens, når de ut fra fri vilje undersøker spesielle spørsmål ved informasjon i den hensikt å rapportere sine funn. Og moralske lover påvirker slik at de ikke påvirker data for å oppnå resultater de ønsker. Om vitenskap kan hjelpe oss å konstruere en bombe, kan den ikke vise hvorvidt der er rett å benytte den. Når ateister driver vitenskap stjeler de verktøy fra Gud for å utøve den. Slik sett er det ikke en krig mellom religion og vitenskap, men mellom vitenskap og ateisme.

Bilde 4. Livssyns-utsagn pakkes ofte vitenskapelig inn

Vitenskap kan benyttes som en metall-detektor, men om den benyttes til å hevde at ikke annet enn metall finnes, misbrukes instrumentet. Som når ateister hevder at vitenskap er eneste måte å finne fram til kunnskap på, er det lite innsiktsfullt, siden den støtter seg på metoder som filosofi og logikk. Nye ateister hevder gjerne at vitenskap dreier seg om søk etter materielle årsaker innen universets opprettholdelse, som fysikk, kjemi, biologi, kosmologi og astronomi. Det har bidratt til stor materiell fremgang, men når de hevder at dette er de eneste områder i virkeligheten: At alt kan forklares ved materielle årsaker og at all sannhet kommer fra vitenskap, da blir det filosofi i stedet for vitenskap. Vi lærer jo om virkeligheten på andre måter enn via naturvitenskap. F.eks. finnes selv-innlysende filosofiske prinsipper, som lover i logikk eller matematikk, og moralens basisregler.

W. Lane Craig svarte ateist P. Atkins om 5 områder der vitenskap ikke kunne gjøre rede for menneskelig kunnskap. Han nevnte: 1. logiske og matematiske lover: vitenskap forutsetter logikk og mate, så en kan ikke benytte vitenskap til å begrunne dem. Likeså 2. metafysiske sannheter, som at det finnes en reell ytre verden. 3. Etiske vurderinger om ulike verdier. 4. Estetiske vurderinger kan ikke begrunnes vitenskapelig. 5. Vitenskapen selv kan ikke begrunnes vitenskapelig, siden den bygger på ikke-bevisbare forutsetninger. Det at vitenskap kan gjøre rede for alt, er en filosofisk påstand. Men en kan ikke gjøre noe i vitenskap uten å forutsette flere filosofiske prinsipper.

Filosofi er grunnlag for vitenskap
Flg. sannheter om virkeligheten er ikke fullstendig begrunnet i molekyler, men de utgjør vitenskapens grunnlag: i) Sannhet eksisterer og kan bli funnet
ii) Naturens lover er ordnede og vedvarende
iii) Årsaker i fortiden var lik nåværende (uniformitets-prinsippet)
iv) Våre sanser gir oss nøyaktig informasjon om den virkelige verden (realisme)
v) Immaterielle lover i logikk og matematikk angår den materielle verden.
vi) Vi har fri vilje til å gjøre eksperimenter og følge evidens dit den leder
vii) Vi kan gjøre rasjonelle slutninger fra dataene for å etablere sanne premisser og trekke gyldige konklusjoner.
viii) Vi skulle rapportere resultater nøyaktig (ut fra eksistens av objektive moralske verdier).
vitenskap er avhengig av disse sannhetene i alle stadier i den vitenskapelige prosessen:

Bilde 5. En ofte glemt forutsetning

Før en utfører vitenskap former vitenskapsfolk sine egne filosofiske regler for å utøve det. F.eks. hvilke årsakstyper skal godkjennes: bare naturlige eller intelligente/overnaturlige årsaker. Det besvares ved at vitenskapsfolk utøver filosofi. Mens de utøver vitenskap er vitenskapsfolk avhengig av årsaksloven, ordnede naturlover, samt realisme-formodninger om at våre sanser gir oss nøyaktig informasjon. Etter å ha samlet fakta, må de avgjøre hva som er gode bevis. Så må de fortolke bevis de mener er gode, og lite på immaterielle verdier nevnt ovenfor når en skal trekke frie og rasjonelle konklusjoner. Dessuten må de være ærlige gjennom hele prosessen.
R. Dawkins innrømmer at han benytter materialistisk filosofi for å komme til sine vitenskapelige konklusjoner. F.eks. betrakter Dawkins det beste bevis for felles avstamning å være at levende organismer deler en felles genetisk kode. Han betrakter den universelle genetiske kode som nær konkluderende bevis for at alle organismer nedstammer fra en felles stamfar. Her er det minst 3 problemer: i) At kode i det hele eksisterer skulle være en indikator at intelligens er i virksomhet. I all vår erfaring har ikke naturlover vært observert å danne koder. ii) Mot hans forsikring, er det ikke én universell genetisk kode. Det er faktisk oppdaget mer enn 20 genetiske koder i biosfæren, som bestemmer ulike aminosyre-tilordninger fra DNA. Dawkins tar rett og slett feil. iii) Selv om man fastsetter en universell genetisk kode, så er ikke felles avstamning eneste mulige konklusjon. En slik universell genetisk kode kan også sees som bevis for en felles designer. Om vi forutsetter uniformitet ved opprinnelsen til ny genetisk kode og nye livsformer og kroppsplaner, så er design den absolutt mest sannsynlige. Men Dawkins og andre har utelatt dette som mulighet, og hevder at det ville 'stoppe vitenskap', om en forutsatte det.

Hvem stopper egentlig vitenskap?
Ateister som P. Atkins og L. Krauss hevder at det er intellektuell latskap å si at Gud eller en ukjent designer gjorde det. Det vil forsinke vitenskapelig fremgang. Det er feil av flere grunner:
a). Vitenskapsfolk som ser etter intelligente årsaker, slutter ikke å se etter naturlige årsaker av den grunn. De ser etter naturlige årsaker, akkurat som andre. Heller ikke plugger man bare inn 'en gud-i-hullene' fordi man ikke har funnet en naturlig årsak. En kan ha positive bevis for at intelligens var involvert, f.eks. i det 3,2 milliarder tegn i menneskelige genom. De hevder bare at man ikke på forhånd må utelukke intelligente årsaker, fordi da forutsetter du det du forsøker å vise! Konklusjonen blir en materialistisk årsak, uansett hvordan bevisene ser ut. Hvorfor ikke følge bevisene dit de leder? Det ville være som en detektiv sa at "Det kan ikke ha skjedd noe mord i kjelleren, fordi jeg er redd for å se etter det."

Bilde 6. Biomimetikk -å simulere virkeligheten

b) Å være åpen for design, vil fremme ikke hemme teknologisk fremgang. Det er et helt vitenskapsfelt 'biomimetikk' som gjør teknologisk fremskritt ved å designe menneske-tilvirkede maskiner etter biologiske mønstre. Vi har oppdaget at 'naturen' gjør det mye bedre enn vi gjør det.
Det er faktisk ateistisk materialisme som kan hindre vitenskapelig fremgang: I årevis har evolusjonister som Ken Miller, Jerry Coine m.fl. fastholdt at regioner av DNA som ikke kodet for protein hadde liten funksjon (junk-DNA). Den troen førte til at mange biologer stoppet undersøkelse av ikke-proteinkodende regioner. (22) Heldigvis stoppet ikke alle, bl.a. ID-teoretiker som hevdet at ikke-protein kodende regioner hadde funksjoner (lenke). En viktig artikkel i Nature (2012) fra et internasjonalt konsortium, viste 'biokjemisk funksjon for 80% av genomet." (24) Ledende vitenskapsfolk hevdet denne prostenten ville øke ytterligere, siden nesten her nukleotide er assosiert med en funksjon." (25) Det er et eks. på at ID kan komme med forutsigelser om fremtiden, fordi de trodde livet var designet.
Noen seksjoner av ikke-proteinkodende regioner hjelper å skru gener av og på, som har direkte betydning for behandling av kreft og andre sykdommer. Den manglende interesse for videre forskning, er et eks. på at vitenskapsfolk blir så ideologiske at de slutter å være nysgjerrige. Man har 'fasiten klar' før det er gjort skikkelige undersøkelser, og dekker på det vis for manglende vitenskapelige undersøkelser. Når ikke deres metall-detektor finner noe, så kan det ikke være noe. For mange kan det nok være beleilig å holde seg til evolusjon, fordi det stemmer med deres religiøse tro.

Vitenskap som religion
Virkelighetssynet hos vitenskapsfolk påvirker ikke bare oppfatning av biologi, men også kosmologi, universets opprinnelse. Da kosmologer startet å finne ut at universet hadde en begynnelse, ble de traumatisert. Ateist Fred Hoyle kalte opprinnelsen for 'Big Bang', men han likte ikke teorien fordi han ønsket at universet var statisk og evig. Det samme syntes å gjelde for Einstein, han satte inn en 'universell konstant' i relativitetslikningen forå holde universet statisk og evig. Etter Hubbell fant at universet utvidet seg (1929), angret Einstein 'trikket'. Men i mellomtiden tillot Einstein sitt materialistiske verdenssyn å oppholde vitenskapen. Det er ikke bare teister som har tro. R. Jastrow kalte scientisme (vitenskapisme) en religiøs tro. Han skrev: "Det er en slags religion i vitenskap .. Hver virkning må ha sin årsak. Det er ikke noen 'Første årsak' .. Denne religiøse vitenskapsovertroen blir ødelagt med oppdagelse av at verden hadde en begynnelse under forhold som ikke kan utforskes. De kjente fysiske lovene er da ikke gyldige, og blir dermed produkt av krefter og omstendigheter vi ikke kan oppdage.
I dag er det mange vitenskapsfolk som ignorerer de teistiske implikasjonene av 'the big bang' og den ekstreme fininnstillingen av universet -lenke. Men selv om det skulle finnes multivers, så var det en absolutt begynnelse på all materiell virkelighet. Den mest fornuftige forklaring er at universet synes planlagt. Det har forekommet forsøk på svindel i vitenskapen. En meta-analyse av nesten 20 undersøkelser, viser at så mange som en tredel av vitenskapsfolk innrømte å ha bedrevet en form for forskningssvindel, for å få resultatet de eller deres sponsorkilde ønsket (og det er bare de som har innrømmet det.) Det er et enormt press for å rapportere resultater som vil hjelpe å iverksette neste finansielle støtte eller vitenskapelig forfremmelse. I tillegg er det politiske motiver ute og går.

Bilde 7. Eks. på anvendt reduksjonisme

Det er også et trykkende ideologisk press. Thomas Nagel skriver "Fysio-kjemisk reduksjonisme i biologi, er det ortodokse synet, og enhver motstand mot det betraktes som ikke bare vitenskapelig, men også politisk ukorrekt." (36) Flere vitenskapsfolk som tviler på Darwin og bare foreslår ID er mulige ofre for ideologiske hekse-jakter for å stille seg tvilende til ateistisk ortodoksi. (37) Om du tviler på den sekulære religion med materialistisk vitenskap, risikerer en å bli anklaget for 'vranglære'.

Det er en annen grunn til at Darwinisme og materialisme viser seg som vitenskapsstoppere. Dissens tolereres ikke. Det problematiske med ikke-styrte molekyl-til-menneske versjonen av evolusjon, er legio. Så hvorfor er det tabu å stille spørsmål ved den? Hvorfor kaller R. Dawkins alle som ikke tror på evolusjon eller tror på skapelse, for 'uvitende, dumme eller gale' eller kanskje 'onde'? (38) Hvorfor alt det fornærmende? Fordi naturen er objektiv, men for ofte er ikke folkene som fortolker den det. De kan ha andre agendaer.
Så om du hører folk si: "Vitenskapen sier .." ikke tro dem. Det de virkelig mener er at en vitenskapsmann sier ... Om det dreier seg om hvordan ting fungerer, så kan man tilgi slik upresishet. Men om det er spørsmål om opprinnelse til liv eller livsformer, trenger en å være klar over at konklusjonen som tilbys kan være mer et produkt av forskerens livssyn enn av bevis. Litt for ofte presenterer ateister naturalistisk filosofi, omhyllet av en vitenskapelig klesdrakt. Kanskje ser de ikke hva de gjør. De har blind tro på deres vitenskapsreligion. Om man mener at bare metall eksisterer, så kan en bli fristet til å høyakte metalldetektoren.

Bilde 8. Konsekvens av reduksjonisme i biosfæren

Oppsummering

Siden alle data trenger å tolkes, sier ikke vitenskapen noe. Det gjør vitenskapsfolk. Samme sak kan resultere i ulike konklusjoner, avhengig av ståsted hos fortolkerne. Det er slikt sett ikke underlig at alle med et materialistisk verdenssyn konkluderer at en ikke-styrt evolusjonær prosess er ansvarlig for livet, til tross for mye evidens for det motsatte.
Slike ulikheter i ståsted har ikke så mye å si for operative spørsmål, her er det stor enighet. Men de angår opprinnelsesspørsmål. Det er der kontroversen starter.
Når de undersøker historiske spørsmål (opprinnelsen til livet, universet og nye livsformer) skulle vitenskapsfolk se etter den beste forklaringen, ved å benytte uniformitetsprinsippet.
Vitenskap bygger på filosofi, som alle studieområder. Vitenskap er bare én måte å oppdage virkeligheten, og er begrenset i virkeområde. Den kan bare oppdage visse årsak-virknings relasjoner.
Gud og vitenskap er ikke mer konkurrerende forklaringer for universet og livet, enn Henry Ford og den interne forbrenningsmotoren er det (konstruert av Ford). Begge to er nødvendige. Om en lærer mer om hvordan biler fungerer, så motbeviser en ikke eksistensen av designeren for bilen.
Gud er ikke en 'gud-i-gapene'. Gud er nødvendig for å forklare hvorfor naturen med sine vedvarende naturlover og mål-styrte prosesser, fortsetter å eksistere i det hele. Gud er nødvendig for at vitenskap skal være mulig.
Ateister kan bare drive vitenskap ved å stjele flere immaterielle realiteter fra Gud. Det innebærer regelmessige naturlover, logiske lover, matematiske lover, morallover, vår evne til å resonnere etc.
Det allmenne publikum gjenkjenner ikke ofte at naturvitenskap ikke er det samme som opprinnelses- eller historisk vitenskap. Dessverre er ofte 'vitenskapelige konklusjoner' som presenteres, ofte materialistisk filosofi, som fremmes i vitenskapens navn.
ID er ikke en vitenskaps-stopper. Da ID forutsa funksjon for ikke-proteinkodende regioner, var det mange darwinister som ikke fulgte, fordi deres livssyn sa at det bare var 'søppel-DNA'. Fremskritt tjenes ikke ved at ideologi gjør alle motbevis utillatelige.

Sluttstreken er at det svulstige kravet fra ny-ateister om at vitenskap støtter ateisme, ikke er sant. Vitenskap støtter teisme, og bare teisme støtter vitenskap. Vår evne til å utføre vitenskap og resultatene vi får fra den, peker til en Skaper og Designer. Om vi ignorerer bevis som er vennlig mot teistisk teologi, gjør vi det til vår egen skade. Hvor mye vil vi lære om livet, om vi adopterer ateistenes selv-overvinnende verdenssyn forsikring at all sannhet kommer fra vitenskap, -som innebærer at all sannhet handler om å finne materialistiske årsaker i naturen?
Selv om vitenskap gjør fremskritt til å besvare hvert spørsmål om materielle årsak og virkning, så vil ikke noe av det kunne svare opprinnelsesspørsmål knyttet til universet, livet og nye livsformer. Ingen slike svar kan finnes bare ved å studere molekyler. Vi kommer ikke langt ved å glorifisere repeterende, sekundære årsaker mens vi nekter å gi ære til den primære årsak som opprettholder alt. Et slikt falskt syn på virkeligheten kan synes å gi oss mer å leve av, men det gir oss faktisk ikke noe å leve for.

Bilde 9. Smh. biomimetikk-biologi-IT-og logistikk-vitenskap

Referanser:

3. Vi kan bare slutte ut fra spor som etterlates. Noen vitenskapsfolk jobber med å skape liv i laboratoriet. Dersom de lykkes: -biolog Cr. Venter (ateist) har benyttet sin intelligens til å skape syntetiske bakterier fra komponenter i pre-eksisterende liv; vil de vise at det kreves den høyeste intelligens som finnes for å klare dette.

4. Ordet vitenskap er avledet fra et latinsk ord, som betyr kunnskap, og det beskrev tradisjonelt alt fra logikk til matematikk, via fysikk, kjemi, .. helt til historie, psykologi og sosiologi m.m. Men hvor vitenskap ender og ikke-vitenskap starter er kontroversielt. Se St. C. Meyer om emnet -her.

6. Epost sendt til Phillip Johnson 10.juli 2001.

8. John Lennox, Gods undertaker (Oxford, England: Lion Hudson, 2011), Kindle edition

9. Lennox, Kindle edition

12. Sal. 139-v13-15.

13. Filosof Alvin Plantinga har skrevet en hel bok om spørsmålet, kalt 'Where the Conflict Really Lies: Science, Religon & Naturalism (New York, Oxford University press, 2012)

14. Thomas Nagel, Mind and Cosmos: Why the Materialist Neo-Darwinian Conception of Nature Is Almost Certainly False (New York, Oxford University press, 2012), 27

22. W. Makalowski, "Not Junk after all," Science 300 (May 23, 2003)

24.ENCODE Project Consortium, "An Integrated encyclopedia of DNA elements in the human genome,2 Nature, 489 (Sept. 6, 2012): 57-74

25. Ed Yong, "ENCODE, the rough guide to the human genome:

http://blogs.discovermagazine.com/notrocketscience/2012/09/05/encode-the-rough-guide-to-the-human-genome/

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund